protesterend
Voorkoms
| Teenwoordige deelwoord | |
|---|---|
| Werkwoord | protesteer |
| Bywoordelik | protesterend |
| Attibutief | protesterende |
- pro•tes•te•rend
- Teenwoordige deelwoord
- Predikatief of bywoordelik wat protesteer, terwyl dit protesteer
- Maar voordat die pa sy sin kan klaar maak, onderbreek sy seun hom protesterend.[1]
| Vertalings: | |||
|---|---|---|---|