Gaan na inhoud

rus

Vanuit Wiktionary, die vrye woordeboek.
Tydvorm Persoon Woordvorm  
Teenwoordige Tyd  ek rus  
Verlede Tyd  ek  het gerus  
Onbepaalde wys te ruste   
Teenwoordige deelwoord rustend     
   
(lêer)
Om te stop met werk of ander aktiwiteite om die liggaam toe te laat om krag te herwin
  1. Ons rus fisies wanneer ons op die bed lê ja, ook wanneer ons eenkant gaan, maar ons rus in ons menswees as ons bewus word van Sy teenwoordigheid [1]

    Vertalings

  Vertalings:   
Engels: rest(en)
Nederlands: rust(nl) v/m
Enkelvoud Meervoud
  rus    ruste  
Toestand sonder werk of ander aktiwiteit

    Vertalings

  Vertalings:   
Engels: rest(en)
Nederlands: rusten(nl)


Naamval Enkelvoud Meervoud
Nominatief rūs orūra
Genitief rūrisrūrum
Datief rūrīrūribus
Akkusatief rūsrūra
Vokatief rūsrūra
Lokatief rūrī
Ablatief rūrerūribus
IPA:
klassieke Latyn: [ruːs], genitief: ['ruːrɪs], datief: ['ruːriː], ablatief: ['ruːrɛ]; meervoud: ['ruːra], genitief: ['ruːrʊ̃(m)], datief: ['ruːrɪbʊs]
Afrikaanse Kerklatyn: [rœs], ['rɨːrəs], datief: ['rɨːri], ablatief: ['rɨːrə]; meervoud: ['rɨːrɑ], genitief: ['rɨːrœm], datief: ['rɨːribœs]
Italiaanse Kerklatyn: [rus], genitief: ['ruːris], datief: ['ruːri], ablatief: ['ruːre]; meervoud: ['ruːra], genitief: ['ruːrum], datief: ['ruːribus]
  1. Landgoed
  2. Platteland