teenwoordig
Voorkoms
| Byvoeglike naamwoord |
|---|
| teenwoordig |
- teen•woor•dig
- Aanwesig; op die plek waarvan gepraat word wees.
- Al die ou lede was op die funksie teenwoordig.
| Vertalings: teenwoordig | |||
|---|---|---|---|
| Byvoeglike naamwoord |
|---|
| teenwoordig |
| Vertalings: teenwoordig | |||
|---|---|---|---|