munte
Gaan na navigasie
Gaan na soektog
Moldawies (mo)
Naamval | Enkelvoud | Meervoud | ||
---|---|---|---|---|
Onbepaald | Bepaald | Onbepaald | Bepaald | |
Nominatief | munte мунте |
muntele мунтеле |
munţi мунць |
munţii мунций
|
Genitief | munte мунте |
muntelui мунтелуй |
munţi мунць |
munţilor мунцилор
|
Datief | munte мунте |
muntelui мунтелуй |
munţi мунць |
munţilor мунцилор
|
Akkusatief | munte мунте |
muntele мунтеле |
munţi мунць |
munţii мунций
|
Vokatief | munte мунте |
munţilor мунцилор
|
Manlik
Uitspraak
- IPA:
Spelling tot 1860
- onbepaald:
- мȣ́нте; meervoud: мȣ́нцй
- bepaald:
- мȣ́нтеле, genitief: ммȣ́нтелȣй, vokatief: мȣ́нте; meervoud: мȣ́нций, genitief: мȣ́нцилѡр(ь)
Spelling tot 1862
- onbepaald:
- mɤnтe, mɤnte; meervoud: mɤnцĭ
- bepaald:
- mɤnтeлe, mɤnteлe; genitief: mɤnтeлȣĭ, mɤnteлȣĭ; vokatief: mɤnтe, mɤnte; meervoud: mɤnцiĭ, genitief: mɤnцiлoр(ɤ̆)
Spelling tot 1904
- onbepaald:
- munte; meervoud: munţĭ
- bepaald:
- muntele, genitief: munteluĭ, vokatief: munte; meervoud: munţiĭ, genitief: munţilor(ŭ)
Spelling van die 1930s tot 1989
- onbepaald:
- мунте; meervoud: мунць
- bepaald:
- мунтеле, genitief: мунтелуй, vokatief: мунте; meervoud: мунций, genitief: мунцилор
Selfstandige naamwoord
Betekenisse
Roemeens (ro)
Naamval | Enkelvoud | Meervoud | ||
---|---|---|---|---|
Onbepaald | Bepaald | Onbepaald | Bepaald | |
Nominatief | munte | muntele | munţi | munţii |
Genitief | munte | muntelui | munţi | munţilor |
Datief | munte | muntelui | munţi | munţilor |
Akkusatief | munte | muntele | munţi | munţii |
Vokatief | munte | munţilor |
Manlik
Uitspraak
- IPA:
Spelling tot 1860
- onbepaald:
- мȣ́нте; meervoud: мȣ́нцй
- bepaald:
- мȣ́нтеле, genitief: ммȣ́нтелȣй, vokatief: мȣ́нте; meervoud: мȣ́нций, genitief: мȣ́нцилѡр(ь)
Spelling tot 1862
- onbepaald:
- mɤnтe, mɤnte; meervoud: mɤnцĭ
- bepaald:
- mɤnтeлe, mɤnteлe; genitief: mɤnтeлȣĭ, mɤnteлȣĭ; vokatief: mɤnтe, mɤnte; meervoud: mɤnцiĭ, genitief: mɤnцiлoр(ɤ̆)
Spelling tot 1904
- onbepaald:
- munte; meervoud: munţĭ
- bepaald:
- muntele, genitief: munteluĭ, vokatief: munte; meervoud: munţiĭ, genitief: munţilor(ŭ)