intransitief

Vanuit Wiktionary, die vrye woordeboek.

Afrikaans (af)

Byvoeglike naamwoord
Trap Predikatief Attributief Partitief
Stellend   intransitief     intransitiewe        

Uitspraak

IPA: [əntrɑnsəˈtif, əntrɑ̃səˈtif], meervoud: [əntrɑnsəˈtivə, əntrɑ̃səˈtivə], attributief: [əntrɑnsəˈtivə, əntrɑ̃səˈtivə]

Met Arabiese letters

اِنْتْرَنْسِتِیفْ , meervoud: اِنْتْرَنْسِتِیڤِی, attributief: اِنْتْرَنْسِتِیڤِی

Byvoeglike naamwoord

    Betekenisse

(taalkunde) Wat geen lydende (direkte) voorwerp kan hê nie.

    Sinonieme

onoorganklik

    Vertalings

  Vertalings:    intransitief
Duits: intransitiv(de), nichtzielend(de)
Engels: intransitive(en)
Enkelvoud Meervoud
  intransitief     intransitiewe  

Selfstandige naamwoord

    Betekenisse

(taalkunde) Onoorganklike werkwoord.

    Vertalings

  Vertalings:    intransitief
Duits: Intransitiv(de)
Engels: intransitive(en)